Skjemaet er inndelt i tre faser, og LUS hjelper læreren til å synliggjøre den utviklingen eleven gjennomgår. LUS angir ikke en bestemt metode for hvordan leseopplæring bør foregå.

Kartleggingsverktøyet LUS ble utviklet av den svenske leseforskeren Bo Sundblad og en gruppe lærere i Stockholm tidlig på 80-tallet, og det ble tatt i bruk på skoler i Stockholm.

Bedre elevens lesekompetanse

Verktøyet gjør det mulig å plassere alle lesere, uansett alder, inn på et utviklingstrinn. Denne plasseringen gjøres på grunnlag av lærerens vurdering av elevens leseutvikling med utgangspunkt i hvert punkt (kvalitet) i LUS.

LUS-kartleggingen kan brukes på ulike nivåer. Den gir læreren mulighet til å følge den enkelte elevs utvikling og til å gi eleven og foresatte informasjon om nivå. Denne informasjonen gir grunnlag for å etablere et samarbeid om bedring av elevens lesekompetanse.

Utgangspunkt for endring og utvikling

LUS kartlegger situasjonen, men kommer ikke med forslag til metoder eller organisering for å få til bedring. Når lærere plasserer elevene på ulike trinn i leseutviklingsskjemaet, vil det ligge implisitt hva eleven mestrer, og hva eleven ikke mestrer i lesesituasjonen. På den måten kan LUS være et utgangspunkt for endring og utvikling.

På Ila skole "luser vi" 2–3 ganger i året. Særlig i TIEY-programmet er lus-nivået viktig for å kunne gi hver enkelt elev tilpassede lekser.